Et lite blogginnlegg over @ vagant.no. Begynnelsen på en serie, til og med.

Tre tekster jeg har hatt på trykk i tidligere numre av Vagant kan nå leses på vagant.no: En anmeldelse av Line Baugstøs roman Regntid, en liten sak om fremtidsfilosofen Nick Bostrom og hans «simulasjonsargument» og en kommentar skrevet sammen med Ragnild Lome om bokhandelsituasjonen i København og hva vi kan lære av den.

Vagants nye nettsider er endelig på plass! I den anledning kan man lese to tekster på den nye redaksjonsbloggen og en mengde andre som er nye på nett.

En liten anmeldelse av Vidar Kvalshaugs Trampolineland.

Anmeldelse av Kristin Ribes nye roman.

Anbefaler Erlend Laviks flotte stilanalyse av The Wire. Mange gode eksempler!

Style in The Wire from Erlend Lavik on Vimeo.

«A person who genuinely believes in the senses over the intellect, in erotics over hermeneutics, does not write long, erudite essays in praise of the senses and publish them in Partisan Review.»

Adam Kirsch om Sontag

Påskens gleder.

Jeg har anmeldt vårens Nathan Englander-utgivelser i Morgenbladet.

Vagant 1/2012 ute nå

Skapelsen, korrigert
Transhumanistenes vyer for morgendagen

Individ og eksemplar
Michel Houellebecq og det kommende artsspranget

Robothundeliv
France Cadets mekaniske installasjoner

Vitenspolitiske slagsmål
Steen Nepper Larssen om Bjørn Vassnes

Frossen ejakulasjon
Claes Oldenburgs glemte Oslo-monument

Stig Sæterbakken (1966-2012)
Det siste intervjuet + minneord

Samspillet mellom menneske og maskin er på vei inn i en ny fase. Teknologien har for lengst inntatt kroppen, i form av pacemakere og kunstige hofter, og i amerikanske og japanske laboratorier kan hjernen allerede styre kunstige lemmer via tilkoblede sensorer. Nå forespeiles vi injeksjoner med tusenvis av nanoroboter i blodårene, som vil holde oss friske og hjelpe oss til å leve lenger. Eller hva med å gå rett til kildekoden, og endre vår egen genetiske sammensetning?

En egen ideologisk bevegelse har de senere årene oppstått for å fremskynde overskridelsen av menneskets naturlige begrensninger: transhumanismen. Transhumanister har visjoner om kropper som forbedres både biologisk og mekanisk, og hjerner oppgradert ved hjelp av informasjonsteknologi. Den bredere posthumanistiske tenkningen omfatter alt fra å innlemme dyrenes verdighet i etikken, til dilemmaer knyttet til kunstig intelligens.

Tankegods fra disse skolene har de siste årene funnet veien ut i den større kulturen. Stamcelleforskningen kan bare måle seg med atomkraften i å skape kontroverser både i og utenfor vitenskapsfolkenes leir. Hvor mye kan vi endre genene våre, og fortsatt være mennesker? Hva kan tøyningen av menneskelige egenskaper lære oss om hva vi er – og om hva vi ikke er? Hvordan skal vi klare den kompliserte balansen mellom kostbar fremskrittsvilje og et demokrati med like rettigheter for alle? Og hvordan kan det ha seg at religionene og teknoutopismen har så mange forestillinger til felles?

Vagant 1/2012 nærmer seg disse spørsmålene via kunst, litteratur og intervjuer med de som arbeider med å gjøre fantastiske ideer til virkelighet.

Nummeret kan bestilles her.

Vagant utgis fire ganger årlig av Cappelen Damm. Hvert nummer er på 112 sider og koster 130 NOK. Bladet støttes av Bergen kommune, Norsk Kulturråd og Fritt Ord.

Ansvarlig redaktør: Audun Lindholm. Redaksjon: Bernhard Ellefsen, Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt, Anngjerd Rustand, Bår Stenvik, Sigurd Tenningen, Maria Lyngstad Willassen. Design: Øystein Vidnes. Husillustratør: Andreas Töpfer.