ellefsens

J.D. Salinger er død, og den jødisk-amerikanske etterkrigstidslitteraturen er enda en legende fattigere.

Sjekk de nyeste tekstene til Christensen som er i det produktive og ekstremt skarpe hjørnet. Her, her og her. Criticism at its best. Legg merke til ordet «nydelig» i teksten om Mühlheisen: Akkurat der tenker jeg at dette er en bok å lese, når kritikken formidler det menneskelige i litteraturen.

Bellow-biografien til James Atlas er den beste litterære biografien jeg har lest og eksempel på en metode vi ikke har nok av i Norge: biografien som litteraturforskning, med en sterk ambisjon om fortolkning. Jeg har ikke lest Rems Bjørneboe-biografi, kanskje er den en slik undersøkelse?

Internett er ikke bare bra. 140 tegn er liten plass og mulighetene for å uttrykke seg uten begrunnelser eller nyanser er for store. Jeg har nå kuttet ut en del digitalt nærvær, og fryser samtidig min Twitter-konto. Egen hjemmeside og blogg får være narsissisme nok.

15 pages into James Atlas’ biography on Bellow and already I’m beginning to think this is a gold mine. He touches on the Jewish aspects of Bellow’s stylistic complexity from the very beginning. And Atlas’ prose is admirable.

The three worlds of American Jewry: di velt, this world, yene velt, the world-to-come, and Roosevelt.

Waking Life var litt skuffende. Flott animasjon, men for svak filosofi. Som en upedagogisk (en god ting) Sofies verden (ikke så god ting). Egentlig prøver filmen på noe som Groundhog Day gjør minst like bra. Regissørens egen monolog var imidlertid spennende.

Filosofifilm er bra altså. Så den relativt nye Examined Life her om dagen, en fin film om anvendt etikk i ulike former og fasonger. Filmen vandrer seg gjennom intervjuer og møter med blant andre Judith Butler, Peter Singer, Kwame Anthony Appiah og Slavoj Zizek. Spesielt sistnevnte benytter anledningen til å sette alle former for økomystikk og økosofi i et interessant lys. Og Butler intervjuer selv en disability-aktivist. Stilige greier. Både filmen om Derrida og Zizek! var gode opplevelser, i hvert fall i forhold til forventningene. Nå venter den mer eksperimentelle, animerte Waking Life.

Nye oppdateringer i Vagant Europa mandag 18.1:

«Fillesamlerens aktualitet» I Die Welt tar Wolf Lepenies for seg franskmannen Jean-Michel Palmiers posthumt utgitte kjempeverk om Walter Benjamin:
«Siden Madame de Staël har de største beundrerne av tysk kultur kommet fra Frankrike. Jean-Michel Palmier, ’flaneur berlinois’ og forfatter av en bok med tittelen Retour à Berlin yter Walter Benjamin full rettferdighet. Slik det foreligger nå, minner Palmiers kjempefragment – en blanding av biografi og kompendium – om kartet Jorge Luis Borges skrev om, som vokste og vokste og til slutt var like stort som området det skulle avbilde.»

«Essayet i det 20. århundre: på villspor i jungelen» I Revista de libros anmelder Rafael Nuñez Florencio to nye bøker om spansk og internasjonal essayistikk:
«Den klassiske metaforen beskriver essayisten som en jeger, et bilde som stammer fra Ortega y Gasset. Men med tiden har denne jegeren fått en mer kompleks karakter enn det den berømte filosofen fra Madrid hadde kunnet forutse: Hans ego har vokst seg abnormt og gjemmer seg ikke, snarere det motsatte: det viser seg frem på romanaktig og vilkårlig vis, uten av den grunn å si fra seg sin rolle som poet, kronikør eller profet.»

Dessuten nettpubliserer vi Bår Stenviks artikkel om Jon Øystein Flink, «Kropp, land og jævelskap», fra vårt siste nummer (4/09).

Anders T. Andersen anmeldt i Morgenbladet.