Sjekk de nyeste tekstene til Christensen som er i det produktive og ekstremt skarpe hjørnet. Her, her og her. Criticism at its best. Legg merke til ordet «nydelig» i teksten om Mühlheisen: Akkurat der tenker jeg at dette er en bok å lese, når kritikken formidler det menneskelige i litteraturen.
Tusind tak for det, Bernhard. Men jeg bruger da ikke ordet «nydelig» i anmeldelsen af Mühleisen?
«Og nettopp skylden er åpenbar i boktittelen, med sitt Jeg skulle …, og det flettes nydelig sammen til slutt, hvor det som ikke kunne gjøres i livet utføres som teksthandling i stedet.»
Aha, tak. Så morsomt, jeg hverken huskede det eller kunne finde det. Brilliant, men senil